Fantastiske fakta om minne

Menneskelig hukommelse er en fascinerende ting. I århundrer har mennesker vært i ærefrykt for hverandres evne til å huske informasjon. Det er vanskelig å forestille seg nå, men i dager da en gjennomsnittsperson hadde begrenset tilgang til historisk informasjon, ble historier gitt muntlig. I et så tidlig samfunn er det lett å se verdien av å kunne demonstrere eksepsjonelle evner til å huske minne.

Nå kan vi like enkelt outsource minnene våre til smarttelefoner, tidtakere og andre varsler som sørger for at vi har den informasjonen eller påminnelsen vi måtte trenge foran oss, når vi trenger det. Og likevel holder vi fortsatt på vår fascinasjon for det menneskelige minnet, med bragdene det er i stand til, og hvordan det fungerer som både en velsignelse og en forbannelse i hverdagen vår.

Det er ingen effektiv grense for mengden informasjon du kan huske

Vi glemmer ting hele tiden, og noen ganger vil vi kanskje tro at det er fordi vi lærer nye ting, som presser ut gammel og unødvendig informasjon. Dette er imidlertid ikke tilfelle. Vi tenker ofte på hjernen vår som datamaskiner og minnet vårt som en harddisk, et område av hjernen som er overgitt til å lagre ting som til slutt kan "fylles".

Den siste forskningen tyder på at selv om dette i en ganske grov forstand er en nøyaktig vurdering av hukommelsen, er grensen som settes på hjernen vår med hensyn til informasjonen den kan lagre enorm. Paul Reber er professor i psykologi ved Northwestern University, og han tror han har svaret. Professor Reber setter grensen ved 2.5 petabyte med data, det tilsvarer rundt 300 år med "video".

Tallene som er involvert

Professor Reber baserer sin beregning på følgende. For det første består den menneskelige hjernen av omtrent en million nevroner. Hva er en nevron? Et nevron er en nervecelle som er ansvarlig for å sende signaler rundt i hjernen. De hjelper oss å tolke den fysiske verden fra våre ytre sanser.

Hver av nevronene i hjernen vår danner omtrent 1,000 forbindelser til andre nevroner. Med rundt en milliard nevroner i den menneskelige hjernen, tilsvarer dette over en billion forbindelser. Hvert nevron er involvert i gjenkallingen av flere minner samtidig, og dette øker eksponentielt hjernens kapasitet til å lagre minner. Disse 2.5 petabyte med data representerer 2 og en halv million gigabyte, men med all denne lagringsplassen, hvorfor glemmer vi så mye?

Vi har nettopp lært å behandle hukommelsestap

Minnetap er et symptom på en rekke nevrodegenerative sykdommer som Alzheimers. Det kan også oppstå etter hjerneslag eller hodeskade. Vi har først nylig begynt å forstå disse sykdommene, og de har gitt oss mye innsikt i hvordan hukommelsen fungerer. Det har tatt lang tid å redusere stigmaet rundt mange av disse nevrologiske sykdommene, men det er nå mye bedre representert av pasientbehandling og konsulentgrupper som f.eks. Insight Medical Partners. Med større fortaler og bevissthet har mer forskning blitt utført og bedre behandlinger utviklet.
Menneskelig hukommelse er et virkelig fascinerende og komplisert fenomen. Likheten av hjernen vår med en datamaskin viser seg å være et nyttig bilde for å vurdere hjernens funksjoner.